MPC-fil

.mpc-filer lagrer lyd kodet med Musepack-kodeken, et format for tapskompression utviklet av Andree Buschmann, først utgitt i 1997 som MPEGplus (.mp+) og omdøpt til Musepack rundt år 2000.

Musepack er basert på MPEG-1 Layer 2-prinsipper, men er ikke bitstrøm-kompatibel med MP3 eller standard MP2. Den ble designet for nær gjennomsiktig («transparent») kvalitet ved 160-200 kbps og gjorde det bra i blinde lyttetester i sin tid. Kodeken har vært inaktiv siden omtrent 2013.

To strømversjoner er i bruk. SV7 (den dominerende standarden fra 2000-tallet) strukturerer lyd som 32 underbånd × 36 underbånd-sampler per ramme (totalt 1 152 sampler), noe som gir en strøm med variabel bithastighet som ikke er byte-justert - noe som gjør tilfeldig søking («seeking») krevende. Filens signatur er MP+ (bytes 4D 50 2B) ved posisjon 0. SV8, introdusert i 2009, erstattet dette med en TLV-pakkestruktur som starter med MPCK (4D 50 43 4B), la til sjekksummer per pakke og støtte for vilkårlige samplingsfrekvenser, men den fikk aldri bred utbredelse.

Metadata lagres ved hjelp av APEv2-tagger, som Musepack foretrekker (lagt til på slutten av filen). ID3v1-tagger kan også være til stede; ID3v2 tolereres av mange spillere, men håndteres ikke innfødt av referansebiblioteket libmpc.

For nye prosjekter har Opus og AAC i stor grad erstattet Musepack, da de tilbyr bedre kompresjonseffektivitet med aktiv utvikling og bredere enhetsstøtte. De fleste moderne spillere - inkludert VLC og foobar2000 - spiller fortsatt .mpc-filer.