Hva er TAR-filformatet?
.tar er en filendelse for det standardiserte Unix Tape Archive-formatet, også kalt en «tarball». TAR-filer støttes på praktisk talt alle moderne operativsystemer. TAR i seg selv komprimerer ikke - det samler flere filer og mapper i ett enkelt arkiv mens det bevarer Unix-filrettigheter, eierskap, symbolske lenker og tidsstempler, som er hovedgrunnen til at det forblir den foretrukne beholderen på Linux- og Unix-systemer.
TAR-arkiver pares vanligvis med et komprimeringslag. Den mest populære kombinasjonen bruker gzip, som produserer .tar.gz-filer (ofte skrevet som file_name.tar.gz eller forkortet som .tgz). Andre vanlige lagdelte varianter inkluderer .tar.bz2 og .tar.xz. De fleste moderne arkiveringsverktøy håndterer dekomprimering og utpakking automatisk i ett trinn.
Formatet oppsto i 1979 som en del av Version 7 Unix og har siden blitt standardisert gjennom POSIX som formatene ustar (1988) og pax (2001). Internt er en .tar-fil en sekvens av 512-byte blokker: hvert medlem starter med en hodeblokk (header) som inneholder filnavn, rettigheter, størrelse og kontrollsum, etterfulgt av fildata utfylt til en 512-byte grense. To null-fylte blokker markerer slutten på arkivet. Fordi det ikke legger til noen komprimeringskostnad, pakker og utpakker TAR raskt, og de fleste verktøy for arkivskanning håndterer .tar-filer uten problemer.
Sikkerhet og trygghet
RISIKO: LOWTAR-formatet er åpent og en .tar kan ikke kjøre av seg selv. Standard forsiktighet for arkiver gjelder: en tarball fra en upålitelig kilde kan inneholde skript eller kjørbare filer som først avsløres etter utpakking, så skann innholdet før du kjører noe. To TAR-spesifikke merknader: en ondsinnet tar kan inneholde «../» eller absolutte baner (det klassiske «tar slip» / path-traversal-angrepet som skriver filer utenfor målmappen) - pakk ut upålitelige tarballs i en tom mappe og bruk en moderne utpakker som fjerner ledende skråstreker; og en komprimert .tar.gz kan være en «dekomprimeringsbombe» som utvider seg til enorm størrelse, så vær på vakt mot mistenkelig små arkiver.
Formatdetaljer
i et nøtteskallProgrammer som åpner TAR-filer
tar -xf file.tar (eller tar -xzf file.tar.gz). bsdtar har fulgt med Windows siden build 17063 (2018). tar -xf file.tar for å pakke ut, tar -xzf file.tar.gz for en gzip-tarball, tar -cf out.tar dir/ for å opprette. Forhåndsinstallert på alle Linux/Unix-systemer. Tekniske detaljer
dyp spesifikasjon| MIME-type | application/x-tar (også application/x-gtar) |
| Filstruktur | Sekvensielle 512-byte blokker; hvert medlem har et 512-byte hode etterfulgt av fildata utfylt til en 512-byte grense |
| Formatvarianter | v7 (1979, original), POSIX ustar (1988), GNU tar, POSIX pax (2001) - skiller seg i håndtering av lange navn, store filer og tidsstempler |
| Komprimering | Ingen - .tar er ukomprimert; komprimering legges til av et ytre lag (.tar.gz, .tar.bz2, .tar.xz, .tar.zst) |
| Magiske byte | ASCII-streng «ustar» ved byte-offset 257 i det 512-byte hodet; mangler i pre-POSIX v7-arkiver, som identifiseres ved heuristikk for hodets kontrollsum |
| Kontrollsum for hode | 8-byte ASCII oktal kontrollsum per medlem som dekker den 512-byte hodeblokken; ingen kontrollsum eller signatur for hele arkivet |
| Koding av numeriske felt | ASCII oktale strenger (ikke binære heltall); pax og GNU tar bruker base-256-koding for verdier som overstiger det oktale området |
| Markør for slutt på arkiv | To påfølgende 512-byte null-fylte blokker ved slutten av arkivet |
| Filnavnlengde | 100 byte i v7; 255 byte med ustar-prefiksfeltet; ubegrenset via pax utvidede hoder eller GNU long-name-oppføringer |
| Størrelsesgrense per fil | Opptil ~8 GB med standard ASCII oktal koding; i praksis ubegrenset med pax-format eller GNU base-256-koding |
| Bevarte metadata | Unix-rettigheter (mode bits), UID/GID-eierskap, endringstidspunkter, symbolske lenker, harde lenker, enhetsfiler og spesialfiler |
| Kryptering | Ingen innebygd; kryptering påføres av en ytre innpakning som gpg |
| Vanlige lagdelte utvidelser | .tar.gz / .tgz, .tar.bz2 / .tbz2, .tar.xz / .txz, .tar.zst |
| Plattformstøtte | Innebygd på Linux, Unix, BSD og macOS; tilgjengelig på Windows 10 og 11 via innebygd tar.exe og tredjepartsverktøy som 7-Zip |
| Utgitt | 1979 (Version 7 Unix); standardized as POSIX ustar (1988) and pax (2001) |
| Siste versjon | POSIX.1-2001 pax format; GNU tar and bsdtar (libarchive) extensions in active use |
| Åpen standard | Ja · royalty-fri |
| Spesifikasjon | pubs.opengroup.org |
TAR-konverteringer
Spørsmål og svar fra fellesskapet
spurt av brukereIngen spørsmål ennå - vær den første til å spørre om TAR-filer.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan åpner jeg en TAR-fil?
tar -xf file.tar (eller bare dobbeltklikk på macOS). På Windows bruker du den innebygde tar -xf file.tar, eller gratisverktøyene 7-Zip/PeaZip (høyreklikk > Pakk ut). For en .tar.gz bruker du tar -xzf file.tar.gz.Hva er forskjellen mellom .tar og .tar.gz?
Hvordan åpner jeg en TAR-fil på Windows?
tar-kommando - kjør tar -xf file.tar i en terminal. For et grafisk grensesnitt, installer gratis 7-Zip eller PeaZip og høyreklikk > Pakk ut. For .tar.gz må du kanskje pakke ut to ganger (først gz, deretter tar).Komprimerer TAR filer?
Hvorfor må min .tar.gz pakkes ut to ganger?
tar -xzf, PeaZip, Keka); andre fjerner gzip-laget først (slik at du sitter igjen med en .tar) og trenger en utpakking til.Kan jeg opprette en TAR-fil gratis?
tar er innebygd i Linux og macOS, og Windows 10/11 inkluderer det også. Gratis grafiske verktøy som 7-Zip, PeaZip og Keka kan også opprette .tar og .tar.gz.